Med allerede stramme budsjetter slår høyere levekostnader hardt inn i den økonomiske hverdagen for landets studenter. Stadig flere ser seg tvunget til å bruke kredittkortet for å få endene til å møtes.
En undersøkelse gjort av Sentio på vegne av NSO og studentavisen Universitas ifjor viser at 36 prosent av studentene har brukt kredittkort og/eller tatt opp forbrukslån for å dekke sine basisbehov (mat, husleie, strøm, pensum og helsetjenester regnes som basisbehov). Det er en økning fra 28 prosent året før.
Utviklingen skyldes neppe at studentene er blitt mer økonomisk uansvarlige, men heller at den økonomiske situasjonen har forverret seg, slik den også har for mange andre grupper i samfunnet. Høye strømkostnader, høy prisstigning generelt, svak norsk krone og stigene renter er de viktigste forklaringene. Enn så lenge har arbeidsledigheten holdt seg lav, men arbeidsmarkedet viser tegn til å kjøle seg ned med færre ledige stillinger. Samtidig har antallet konkurser skutt i været.
Unge mennesker som går ut av studiene har allerede høy studiegjeld, og mange skal etablere seg i et dyrt boligmarked. Det blir fort en tøff start på arbeidsliv og voksenlivet, og enda vanskeligere hvis man i tillegg skal slite med kredittkortgjeld eller forbrukslån.
Han peker på at den sikreste veien til mer romslig økonomi som student er å skaffe seg en deltidsjobb.
En presset studentøkonomi krev er også stram planlegging.
Her kan du lese mer om forbrukerøkonom Magne Gundersens økonomiske råd til studenter.
De høye rentene, ofte over 20 prosent, gjør at det er vært dyrt å ha kredittkortgjeld om man ikke betaler regningen raskt etter å ha brukt kredittkortet. Derfor anbefaler de fleste ekspertene at man primært bruker kredittkortet til å finansiere kortsiktige behov, og kun når man vet at man raskt kan betale ned gjelden.
Det siste året har prisveksten vært ekstraordinært høy. I et lengre perspektiv har studentene opplevd at boutgiftene har steget kraftig, slik at den jevne student sitter igjen med mindre penger å leve for. Norsk studentorganisasjon utarbeider årlig et studentbudsjett som viser at studentene i snitt går nesten 6000 kroner i minus hver måned når nødvendige utgifter som bolig, pensum, mat, klær, helse mv. (men ikke uteliv, underholdning etc.) er innregnet, basert på dagens studiestøttenivå. Dette må dekkes inn på andre måter, for de fleste gjennom ekstrajobber ved siden av studiene. Noen må også ty til lån for å dekke dette gapet.
Studiestøtten justeres årlig i henhold til inflasjonen (ved konsumprisindeksen), mens studentene lenge har krevd at den må justeres etter utviklingen i grunnbeløpet (G) i folketrygden, som de mener speiler prisutviklingen i samfunnet bedre.
Foto: NSO / Skjalg Bøhmer Vold