Det er mange som velger å utsette betalingen når de handler på nett. Men da er det lettere å miste kontrollen over forbruket og man kan være dårligere beskyttet.
«Kjøp nå, betal senere» eller «Del opp betalingen» blir stadig mer populært, og mulighetene dukker opp så og si hvor vi enn handler. Aktører som Klarna eller Svea tilbyr fleksible betalingsløsninger, som 30 dagers utsatt og rentefri betaling, eller mulighet til å velge en lengre nedbetalingstid, for eksempel opp til 36 måneder, med delbetalinger underveis og gjerne med en høy rente.
Bruken av disse betalingsløsningene har økt kraftig de siste årene, og det er flere aktører som har kastet seg over dette markedet. Ulike anslag, blant annet fra Worldpay, tyder på at rundt ti prosent av alle nettkjøp gjøres med utsatt betaling. Denne utviklingen har også Forbrukerrådet lagt merke til.
"Høres ut som et godt tilbud"
Kortreklamasjon gir trygghet
Velger man å betale med kredittkort kan det gi en ekstra trygghet dersom noe går galt, for eksempel at nettbutikken viser seg å være en svindel eller går konkurs og man ikke får varen.
Dette kalles kortreklamasjon, og betyr at du med loven i hånd kan ta kontakt med banken (eller kredittkortselskapet) og be om at den dekker tapet for deg. Dette kan du gjøre fordi finansavtalelovens §54b gir deg som forbruker rett til å reklamere til kredittyter (den som låner deg pengene, dvs. banken/kredittkortselskapet) hvis selgeren ikke gjør opp for seg.
Les mer om kortreklamasjon her.
For at du skal kunne fremme et slikt krav etter Finansavtalelovens § 54b, må fire momenter være innfridd (kilde: finansportalen.no):
1. Du må ha handlet på kreditt.
2. Du må ha handlet hos en næringsdrivende.
3. Det må foreligge en feil eller mangel ved varen eller tjenesten som du har kjøpt.
4. Du må ha forsøkt å løse saken hos selger først.
Hvis alle disse fire momentene er oppfylt kan du: Klage til kredittyter (banken eller kredittkortselskapet).
Rettighetene i finansavtalelovens §54b gjelder i utgangspunktet uansett om man har handlet med kredittkort eller brukt utsatt betaling, som også er en form for lån (kreditt).
Når det gjelder utsatt betaling, så er det avgjørende om man får betalingsutsettelsen gratis eller ikke. Hvis du kan betale på et senere tidspunkt uten å måtte betale renter eller gebyrer, er du ikke dekket av loven.
Klarna dekker ikke tjenester
En av de store aktørene i markedet for utsatt betaling er Klarna.
Hvis man benytter seg av Klarnas tilbud om «30 dager å betale. Rentefritt» så har man ikke rettighetene som beskrevet over (kortreklamasjon i henhold til finansavtalelovens § 54 B), siden betalingsutsettelsen er gratis.
Men Klarna tilbyr i stedet det selskapet kaller for Klarna Kjøpersikkerhet, som skal gi bedre trygghet dersom det oppstår problemer med kjøp av fysiske varer, som at varen ikke blir levert eller det er noe galt med varen. I så fall blir betalingen stanset av Klarna inntil saken er løst, eller man kan få pengene tilbake hvis betalingen allerede er gjort. Forutsetningen er at man selv først tar kontakt med selgeren for å forsøke å løse saken.
Men Klarna Kjøpersikkerhet gjelder ikke dersom man kjøper tjenester, som arrangementer, flybilletter eller andre reisetjenester.
Bruker man derimot kredittkort, er også tjenester dekket av kortreklamasjon. Her kan du lese hvordan du kan få refundert for eksempel konsertbilletter.