Inger Lise Blyverket, Forbrukerdirektør. Foto: Forbrukerrådet
Kredittkort gir deg trygghet dersom det oppstår trøbbel i et kjøp du har gjort. Vanlige bankkort kan gi noe av dem samme beskyttelsen, men det er noen viktige forskjeller du bør vite om.
Har du gjort et kjøp av en vare eller tjeneste og det oppstår problemer, som for eksempel at nettbutikken viste seg å være en svindel eller at selgeren går konkurs før du har fått varen eller tjenesten, er du sikret hvis du brukte kredittkortet til betaling.
Gjennom det som heter kortreklamasjon har du nemlig en rett til å kreve pengene tilbake fra banken (eller kredittkortselskapet) hvis noe går galt med et kjøp. Banken er altså juridisk forpliktet til å hjelpe deg hvis selgeren ikke gjør opp for seg. Dette følger av Finansavtaleloven § 2-7. Dette forutsetter at du først har forsøkt å løse saken med selger.
Dette er godt å vite hvis du opplever manglende levering av det du har kjøpt, svindel, feil/mangler, konkurs hos selger, ikke respektert angrerett, avlyste arrangementer m.m.
Dersom du bruker et vanlig bankkort (debetkort), har du noe av den samme beskyttelsen hvis kortet er med Visa eller Mastercard. Men her er det også viktig å være klar over at det er forskjeller
Med kredittkort har du en lovfestet rett til kortreklamasjon. Kortreklamasjon ved bruk av debetkort med Visa eller Mastercard er ikke regulert av norsk lov, men av kortselskapenes egne avtalevilkår. Det betyr at du har mulighet til å reklamere, men rettighetene er ikke like sterke som ved kredittkort.
Kortere frister
Den videre prosessen er ulik for korttypene. Ved bruk av debetkort (Visa/Mastercard) stiller bankene ofte krav om at du må sende inn reklamasjon raskt, gjerne innen 30 til 90 dager etter at du oppdaget problemet. Dersom du ikke overholder fristen, kan du miste retten til å få tilbake pengene dine, selv om du har et berettiget krav
Dette er ofte kortere frister enn for kredittkort, hvor det ifølge Finansavtalelovens paragraf 2-7 skal skje «ved første rimelige anledning». Hvor lenge dette faktisk er, er ikke definert tydelig og avgjøres av omstendighetene i den aktuelle saken.
Mer komplisert
Siden reklamasjonsretten for debetkort ikke er lovpålagt, men regulert av bankenes og kortselskapenes avtalevilkår (Visa/Mastercard) kan prosessen variere fra bank til bank, og det er ikke alltid like tydelige rutiner som ved kredittkort.
Noen banker har egne digitale skjemaer eller løsninger i nettbanken for kortreklamasjon, og dokumentasjonskravet kan også være mer omfattende ved debetkort enn ved kredittkort.
Uansett hvilken korttype du har brukt i betalingen, må du alltid først forsøke å løse saken direkte med selgeren, og kunne dokumentere dette skriftlig. Banken krever ofte kopi av e-poster, kvitteringer og annen kommunikasjon med selger før de behandler saken.
Uenighet
Hvis banken eller kredittkortselskapet nekter å betale ut i henhold til kortreklamasjon, kan forbrukere som mener seg urettferdig behandlet bringe saken inn for Finansklagenemda (se Hva er Finansklagenemda lenger ned i saken). Denne nemdas oppgave er å løse konflikter mellom finansforetak og deres kunder, og den skal opptre fritt og uavhengig.
Finansklagenemda har behandlet en rekke saker om kortreklamasjon. Nemdas praksis i disse sakene viser at det særlig er to forhold som er viktig når man skal reklamere på transaksjoner i henhold til kortreklamasjon:
Nemnda legger stor vekt på at forbrukeren må «varsle kredittyteren (det vil si banken/kredittkortselskapet du har fått kortet av) ved første rimelige anledning» — hvis du venter for lenge, avvises ofte kravet.
Dokumentasjon er avgjørende. Dokumenter alt du gjør og sier i forhold til selgeren. I en sak hvor et hotell hadde belastet en kunde for en ekstra natt etter påstand om for sen utsjekk, kunne kortholder motbevise påstanden med hjelp av Strava/Google-tidslogg/YouTube som tidspunktdokumentasjon.
Finansavtalelovens paragraf 3-5 sier at «bevisbyrden for en faktisk omstendighet bæres av den part som har best mulighet for og oppfordring til å sikre bevis for denne omstendigheten».
Som kortbruker er det derfor lurt å ta høyde for at det er du som har bevisbyrden og må dokumentere hva du mener har skjedd.
Selv om debetkort med Visa og Mastercard tilbyr noe av den samme beskyttelsen som et kredittkort, er du likevel tryggere med kredittkort siden dette gir deg en lovfestet reklamasjonsrett.
Hva er Finansklagenemda?
Man kan klage til Finansklagenemnda (FinKN) hvis man allerede har klaget til en bank, et forsikringsforetak, eller en annen finansinstitusjon, og ikke klart å bli enige. FinKN kan gi en uavhengig vurdering.
«Vi skal bidra til at den som har rett, får rett», sier nemda selv.
FinKN er opprettet ved avtale mellom Forbrukerrådet, Finans Norge, Finansieringsselskapenes Forening, Verdipapirfondenes forening, NHO Mat og Drikke og Virke.
Finansklagenemndas oppgave er å løse konflikter mellom finansforetak og deres kunder. Nemda arbeider fritt og uavhengig for å bidra til at hver sak får en riktig løsning. De fleste som klager, får saken sin vurdert i Finansklagenemndas sekretariat. Nemndene ledes av en nøytral, høyt kvalifisert jurist, og hver nemnd har representanter både fra forbrukersiden og fra finansnæringen.
(Kilde: Finansklagenemda)