Lar du kredittkortregningen din gå til inkasso, begynner taksameteret å gå fort og selv en liten regning kan bli stor. 

Dersom du ikke betaler kredittkortregningen din, og ikke har snakket om det med banken eller kortutstederen, kan regningen bli sendt til inkasso. Da vil du motta purringer på at du må betale regningen snarest, og gebyrer og renter vil øke kredittkortregningen ytterligere.

Statens innkrevingssentrals oppgave er å kreve inn ulike typer krav på vegne av statlige oppdragsgivere, som for eksempel ubetalt studielån i Lånekassen, bøter for Politiet og lisensavgiften for NRK. Virksomheten kan minne litt om vanlige inkassobyråer, men det er andre regler som gjelder for Statens innkrevingssentral. Det er likevel de samme utfordringene Statens innkrevingssentral og inkassoselskapene møter, nemlig at folk kan ha problemer med å betale regningene sine.

Når kredittkortregningen har forfalt til betaling og du ikke betaler innen fristen, blir det minimum sendt ut en purring, gjerne i kombinasjon med et inkassovarsel. Hvis du ikke betaler, blir det sendt en betalingsoppfordring med et såkalt lett salær (som er et gebyr). Salæret vil variere i forhold til kravets størrelse.

Dersom du ikke betaler innen fristen som er gitt i betalingsoppfordringen, vil det etter en tid påløpe et nytt salær, et såkalt tungt salær. Dette salæret er også avhengig av kravets størrelse. Samtidig er det viktig å huske at kredittkortrenten påløper hele tiden, og denne renten kan være høy.

Hvis du fortsatt ikke betaler, vil den videre innkrevingen involvere rettslige skritt. 

Rettslige skritt vil i første omgang omfatte forliksrådet, og deretter ofte involvere Namsmannen. Flere kortselskaper tillater også inkassoselskapene såkalt direkte utlegg, det vil si at saken sendes direkte til Namsmannen. Namsmannen er vanligvis siste instans for å få hjelp til å kreve inn pengene for varer eller tjenester man har solgt uten å få oppgjør. Sakene som havner hos namsmannen er ofte de som inkassoselskapene ikke klarer å løse selv.

Hvis den som skylder penger ikke protesterer på kravet (for eksempel fordi man mener det er feil), vil namsmannen bestemme om det skal tas trekk i lønn eller pant i eiendeler, som eiendom, bil, båt, bankkonto eller andre verdier.

De siste årene har antallet saker som ender hos namsmannen økt kraftig. Stadig flere nordmenn må dermed tvinges til å betale det de skylder. Årsaken er blant annet at mange har brukt og lånt for mye penger. Ofte er det heller ikke snakk om regninger på så store beløp, og en ubetalt regning på noen hundrelapper kan fort vokse til flere tusen kroner hvis saken ender hos namsmannen.

Inkassoselskapene vil normalt være interessert i å finne en løsning sammen med deg. Det er flere muligheter man kan se på, for eksempel en utsatt betalingsfrist eller en nedbetalingsplan. Hvis du inngår en betalingsplan med inkassoselskapet, lover du å betale et fast månedlig beløp for å nedbetale gjelden din. Du må bli enig med inkassoselskapet om størrelsen på det faste beløpet du skal betale, slik at det er realistisk at du kan betale det og at det er tilpasset din økonomiske situasjon. Du kan selv foreslå en betalingsplan, eller få hjelp av inkassoselskapet.

Hvis du ikke holder nedbetalingsplanen og betaler det du har avtalt, blir planen normalt opphevet, og det kan også bli vanskeligere å få til en ny nedbetalingsavtale.

Hvis du virkelig har alvorlige gjeldsproblemer, kan en gjeldsordning for privatpersoner gi deg mulighet til å igjen å få kontroll over økonomien.