Noen ganger kan kredittkortregningen bli for stor. Så hva gjør du hvis du ser at du får problemer med å betale den?
Statens innkrevingssentrals oppgave er å kreve inn ulike typer krav på vegne av statlige oppdragsgivere, som for eksempel ubetalt studielån i Lånekassen, bøter for Politiet og lisensavgiften for NRK. Virksomheten kan minne litt om vanlige inkassobyråer, men det er andre regler som gjelder for Statens innkrevingssentral. Det er likevel de samme utfordringene Statens innkrevingssentral og inkassoselskapene møter, nemlig at folk kan ha problemer med å betale regningene sine.
Ser du at du ikke kan betale kredittkortregningen må du så raskt som mulig fortelle om det til den som har gitt deg kredittkortet (banken eller kortutstederen).
Det er viktig å være klar over at man som kunde har inngått en avtale med den som har utstedt kortet, og at kortselskapet ønsker informasjon fra sine kunder. Taushet kan gjøre vondt verre.
Snakk med inkassoselskapet
Dersom kravet allerede er sendt til inkasso, er det viktig at du kontakter inkassoselskapet så fort som mulig. Inkassoselskapet vil i likhet med kortselskapet være interessert i å komme frem til en løsning sammen med deg som begge parter kan leve med.
Før du kontakter banken eller kortselskapet kan det være lurt om du tenker gjennom hvor lenge du har vært kunde og hvilken betalingshistorikk har du hatt.
Hva er årsaken til betalingsproblemene? Det er en fordel om du selv har et forslag til hvordan du kan få betalt regningen, og at du har tenkt gjennom hvor mye du klarer å betale. Det er viktig å vise at du vil prioritere å gjøre opp for deg, for eksempel ved at du setter av deler av julelønnen eller feriepengene til å betale ned hele eller deler av gjelden.
I noen tilfeller kan man få utsatt betalingsfristen, men kortselskapene kan ha ulike rutiner for dette, så det må du i så fall snakke med ditt kortselskap om.
En avtale med kortselskapet kan foruten en mulig utsettelse, innebære en plan for nedbetaling av kredittkortgjelden, for eksempel slik at totalsummen deles opp i flere avdrag. Husk at rentene uansett vil påløpe i en slik situasjon. Kredittkortselskapene vil normalt ønske at du blir à jour med betalingene, og at du deretter kan fortsette kundeforholdet.
Hvis du ikke blir enig med kredittkortselskapet om regningen bør du først ta kontakt med kortselskapet for å avklare forholdet. Blir dere fortsatt ikke enige, er normalt Forliksrådet neste skritt for å avgjøre tvisten.
Forliksrådet kan hjelpe til å løse tvister gjennom megling mellom partene, og i noen tilfeller kan forliksrådet også avsi en dom.
Det er hjelp å få
Hvis du synes gjeldssituasjonen din er vanskelig kan du også søke råd hos ulike organisasjoner og aktører, som gir råd om betalingsproblemer. Dessuten finnes det også mye informasjon på internett.
Alle kommuner har også plikt til å tilby gratis gjeldsrådgivning, og man kan også ringe NAVs rådgivningstelefon NAV Gjeldsrådgivning på 55 55 33 39, tastevalg 1 hvis man vil, og også anonymt om man ønsker det.
NAV Gjeldsrådgivning er et lavterskeltilbud som skal gi hjelp til selvhjelp hvis du har økonomiske problemer eller står i fare for å få det. NAV Gjeldsrådgivning kommer i tillegg til kommunenes gjeldsrådgivning.