Gjeldsordning er en løsning for deg som ikke har noen mulighet til å betjene gjelden din, og som trenger hjelp for å løse forholdet til banker eller andre som har lånt deg penger.
Men det kan ta tid før man får en gjeldsordning på plass, og i mellomtiden bør man ta kontakt med dem man skylder penger.
Det er mange som sliter med gjeld som har vokst dem over hodet, det kan typisk være at man har tatt opp stadig nye forbrukslån eller pådratt seg rådyr kredittkortgjeld i en spiral som har kommet helt ut av kontroll.
En siste utvei
Hvis man ikke lenger har mulighet til å håndtere lånene sine, er gjeldsordning en mulig løsning. Offentlig gjeldsordning skal sikre at mennesker med alvorlige gjeldsproblemer gjenvinner kontrollen over sin egen økonomi.
Gjeldsordning innvilges i situasjoner hvor personer antas å være varig betalingsudyktige og derfor kan få en avdragsordning, slik at noe av gjelden betales tilbake i en avtalt periode, mens resten av gjelden slettes.
For å få en gjeldsordning må man søke namsmannen der man bor. På mindre steder er politistasjonssjefen namsmann, i byene kan det være namsfogden man skal henvende deg til. Hos namsmannen får man nødvendig informasjon, og hjelp til å fylle ut søknaden.
Når perioden med gjeldsordning er over er man som hovedregel gjeldfri, med unntak av gjeld som er sikret med pant i bolig.
Og man kan bli gjeldfri uavhengig av om man faktisk har hatt økonomi til å betale kreditorene i perioden man har gjeldsordning.
Egen løsning først
For å få gjeldsordning må man som hovedregel først selv ha forsøkt å gjøre en avtale med kreditorene (de som har lånt deg penger), det kan være et forslag til avtale om en betaling på gjelden som man kan klare, eller en utsettelse av betalinger hvis de økonomiske problemene er midlertidige.
For å få til dette må man ta direkte kontakt med alle dem man skylder penger, og forsøke å etablere en dialog om hvordan problemene kan løses. Det er som regel en fordel om man selv klarer å sette opp en oversikt over hvem og hvor mye man skylder, og lager et forslag til hvordan regninger kan betales og gjeld betjenes.
Men hvis det er åpenbart at problemene med å betjene gjelden ikke er forbigående, er det altså mulig å søke om offentlig gjeldsordning. Gjeldsordningen er en avtale mellom den som har gjeld, og kreditorene (de som har lånt bort pengene).
Når først søknaden om gjeldsordning behandles skal det tas en avgjørelse om åpning av gjeldsforhandlinger. Ifølge Bengt Scheldt som leder Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) blir rundt 50 prosent av søknadene godkjent. Gjeldsoffer-Alliansen er en organisasjon av gjeldsofre som arbeider for å hjelpe andre gjeldsofre, og ble stiftet for nøyaktig 30 år siden i år.
Er beskyttet
Ved åpning av gjeldsforhandling får man umiddelbar beskyttelse mot kreditorene og en betalingsutsettelse som varer i fire måneder. I denne perioden skal man i samarbeid med namsmannen forhandle med kreditorene med sikte på å nå frem til en frivillig gjeldsordning.
Målet med en gjeldsordning er at man skal få kontroll over sin økonomi igjen. Namsmannen vil lage et budsjett som man skal følge i tiden man har gjeldsordning. Budsjettet vil inneholde rimelige levekostnader for deg og husstanden din, som følger forskrift om livsoppholdssatser.
Og hvis inntekten er høyere enn utgiftene, betaler man overskuddet til kreditorene. Normalt vil en slik ordning vare i fem år.
I perioden man har offentlig gjeldsordning har man også automatisk en betalingsanmerkning. Når man har en betalingsanmerkning, kan det føre til at man vil få avslag på søknad om boliglån, kreditt, og tegning av forsikring eller abonnement. Derfor kan det også bli nødvendig at man forklarer og eventuelt dokumenterer sin økonomiske situasjon hvis man opplever slike avslag.
Sårbar periode
Men det kan ta tid før man eventuelt får en gjeldsordning på plass, i verste fall må man vente opp til ett år før søknaden om offentlig gjeldsordning blir behandlet, og i mellomtiden er man i en sårbar situasjon uten noen betalingsutsettelse eller beskyttelse mot kreditorene.
Det betyr at lån, uansett hvilken type lån det er, kan bli sendt til inkasso, det kan bli krevd og gjort trekk i lønn eller trygd eller tvangssalg av eiendom eller andre verdigjenstander. Disse prosessene koster også penger i form av dyre gebyrer, som inkassogebyrer og rettsgebyrer hvis rettsapparatet er involvert.
Hans råd er å sette seg ned og lage en nøyaktig liste over alle man skylder penger og hvor mye man skylder. Har man mistet kontrollen, er det mulig å søke på seg selv i gjeldsregistrene (gjeldsregisteret.com og norskgjeld.no) for å få bedre oversikt over hvilke kreditorer man har og hvor store lånene er.
I tiden etter at man har søkt gjeldsordning kan man altså oppleve at kreditorene går til namsmannen for å få etablert trekk i lønn, og krever bolig, bil eller andre verdier tvangssolgt.
Her kan du finne nyttige videoer med tips og råd om forbruk og lån med forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank1 og psykolog Cecilie Lynum, begge to kjent fra det populære tv-programmet Luksusfellen.
NAV kan også hjelpe deg med økonomi- og gjeldsrådgivning