Nordmenn stoler mest på banken når de skal finne frem informasjon og få råd om økonomi. Men yngre forbrukere sverger i større grad til internett og sosiale medier. – Mange unge tenker ikke godt nok over hvem avsenderne på TikTok er, sier programleder Lene Drange i Luksusfellen.
41 prosent av oss stoler mest på banken når vi skal finne informasjon og råd om økonomi, ifølge en undersøkelse som inkassoselskapet Intrum har gjort. 34 prosent sier de stoler mest på informasjon de finner på internett, mens 17 prosent foretrekker å lytte til en finansiell rådgiver.
Samtidig er det markante forskjeller mellom de ulike aldersgruppene.
Såkalte «Millennials», det vil si de som er født fra starten av 1980-årene til midten av 1990-årene, setter internett øverst når de skal finne råd og informasjon om økonomi. Den eldre garde, typisk kalt «Baby Boomers» (født fra 1946 til rundt 1964) stoler fortsatt mer på banken sin og plasserer bank og finansrådgiver øverst på listen.
Den samme trenden ser vi når det gjelder sosiale medier; 15 prosent av Millennials bruker sosiale medier som en pålitelig kilde til informasjon om økonomi, mens bare fire prosent av eldre forbrukere gjør det samme, ifølge Intrum.
Skolene rangeres ikke så høyt når det dreier seg om å være en pålitelig kilde til økonomisk rådgivning. Kun 1 prosent sier at de stoler mest på skolene som kilde til gode råd. Blant Gen-Z (født mellom 1997 og 2012) sier 5 prosent at de stoler på skolen sin som en slik kilde.
Universitetet OsloMet har gjennom spørreundersøkelser og fokusgrupper identifisert ulike kunnskapskanaler om personlig økonomi. Den viktigste er ens egne erfaringer, på godt eller vondt. Deretter kommer foreldre, fulgt av digitale verktøy/kilder. Så kommer bank og økonomisk rådgiver, ektefelle eller partner, venner og kolleger, jobb og – helt til slutt – skolen.
Dragning til sosiale medier
Lene Drange er programleder i Luksusfellen, forfatter av bøker om personlig økonomi, og driver Snapchat-kontoen «Snaponomi» om økonomi rettet mot yngre målgrupper. Hun har startet den ideelle stiftelsen «Verdistiftelsen», som gjør skolebesøk for å spre uavhengig kunnskap om personlig økonomi, og driver podcasten Pengesmart med Tore Løchstøer Hauge.
Hun oppfordrer derfor unge til å være kritiske til hvem som er avsender av rådene de finner, blant annet på sosiale medier, og undersøke hvilke økonomiske kvalifikasjoner avsender egentlig har, og ikke minst om de har noen økonomiske interesser knyttet til tips og råd de markedsfører.
Få kvalifiserte avsendere
Det er et stort utvalg av podcaster om økonomi, og mange anbefaler barna NRKs Millionærhjerne.
Det er mange ulike aktører som markedsfører råd og tips om privatøkonomi i sosiale medier. Typisk er forbrukslånbanker aktive, men også enkelte bilforhandlere har store sosiale medier konti med økonomiske råd.
.
Menn må tabbe seg ut
Også når det gjelder læring er det kjønnsforskjeller. Menn lærer mest om økonomi gjennom sine egne tabber, mens flere kvinner derimot lærer om økonomi fra ulike livsfaser, som når vi flytter hjemmefra, får sin første lønn, kjøper bolig eller får barn. Men forskjellene er små, ifølge Oslo Met.
Noen tips du kan tenke på
- Vær kritisk til hvem du stoler på, svært mange har en økonomisk interesse i å si akkurat det de sier, og i å påvirke valgene du tar.
- Hvis noen lover at du kan bli rik i en fei, er det gjerne bløff. Det er faktisk ikke så lett å bli rik, og i hvertfall ikke på 1-2-3.
- Det kan være lurt å lytte til råd fra uavhengige eksperter, for eksempel folk som jobber ved universiteter/skoler, eller i offentlige institusjoner som Forbrukerrådet eller Finanstilsynet. De skal i utgangspunktet opptre som uavhengige aktører og gi faglig baserte råd.
- Det er lurt å starte læringen tidlig. Spør foreldrene om hva de tenker og kan om økonomi, og utfordre dem til å snakke både om de smarte valgene de har tatt og tabbene de har gjort. Ikke la dårlige beslutninger om økonomi gå i arv.
- Vær bevisst på hva de gjør med økonomien din, tenk at du skal lære av det du gjør. Vi gjør alle feil, men prøv å tenk gjennom de økonomiske konsekvensene av valgene du vil ta, før du tar dem.
Fotokreditering: TV3/Rune Bendiksen