Når alt blir dyrere er det særlig to ting som er viktig: Å ha oversikt over hva man bruker pengene sine på, og redusere forbruket sitt før man virkelig må.
Høyere priser og høyere renter; de aller fleste av oss ser at levekostnadene har økt mye i løpet av dette året. Vi opplever mer økonomisk utrygghet, mange må gjøre store kutt i privatøkonomien og andre får rett og slett ikke endene til å møtes.
Strøm, mat og bensin er de varene vi vanligvis bruker mest penger på. I tillegg er rentene på full fart oppover, etter at vi i lang tid har blitt vant til å leve med svært lave renter.
En undersøkelse som Forbruksforskningsinstituttet SIFO har gjort viser blant annet at nesten syv av ti husholdninger har vært nødt til å gjøre tiltak for å få endene til å møtes. Et stort antall har kuttet ned på nødvendigheter som mat og bruk av strøm.
Når alt blir dyrere og rentene går opp, kan det være lurt å utsette større innkjøp eller investeringer, særlig hvis de krever at man må ta opp mer gjeld.
Og så langt som mulig unngå å ta opp mer kredittkortgjeld eller forbrukslån på å betale løpende regninger, med mindre man er sikker på at man raskt klarer å betale tilbake gjelden.
Kredittkort har fleksibilitet i forhold til hvor mye av den månedlige regningen man ønsker å betale, bortsett fra et minimumsbeløp som alltid må betales.
Hvis det er vanskelig å klare de månedlige utgiftene selv etter at man har forsøkt å redusere kostnadene, er det også mulig å snakke med banken om å få avdragsfrihet eller lenger løpetid på lån, for eksempel boliglånet. Rentene må man uansett betale, og totalt sett bli lånet dyrere frem til alt er nedbetalt. De fleste banker er forholdsvis velvillige med å gi avdragsfrihet for en periode.
Har man studielån, så er det mulig å få utsatt både renter og avdrag, i opp til 36 måneder. Da vil også nedbetalingstiden for lånet utvides tilsvarende.
Dette får alle som søker om det, og man trenger ikke oppgi noen grunn. Men også her vil rentene samle seg opp, de forsvinner ikke. I enkelte situasjoner kan man også få slettet rentene for godt. Det gjelder for eksempel hvis man er arbeidsledig, syk eller har lav inntekt. Her kan du se hvilke situasjoner som gir rett til sletting av rentene.
Her er noen av Magne Gundersens tips for å redusere kostnadene:
Selv om statens nå dekker 90 prosent av strømprisen over 70 øre per kilowattime (kWh), er det mange som sliter med høyere strømregninger enn de er vant til.
En tommelfingerregel for strømforbruket vårt ser slik ut:
60 prosent går til oppvarming
15-20 prosent til varmtvann
15 prosent til elektriske apparater
10 prosent til belysning
Kilde: elivia.no
Mat er en stor utgiftspost for de fleste husholdningene, så det å være bevisst på hva man handler er lønnsomt.
Folks handlemønster har endret seg i takt med prisstigningen. Det handles mer middagsmat (flere lager maten selv og spiser hjemme) og brødmat (flere spiser mer brødmat og lager matpakke), og vi handler flere billigere varianter av matvarene.
Dyr bensin gjør at det er viktig å kutte ned på bilkjøringen, og det er både bra for miljøet og lommeboka.
Også er det alltid muligheter for å kjøpe brukt i stedet for nytt, og kanskje selge unna ting og tang man har liggende i skap og boder.
For å få et bilde av hvor mye du bruker på gjentagende småutgifter, kan du prøve en sløsekalkulator på nett, for eksempel denne fra SpareBank1.